Her følger mer informasjon om de mest relevant tilskuddsordningene for næringslivet.

SkatteFUNN:
Alle selskaper (både store og små, modne og oppstartsselskaper) som utvikler noe bør vurdere SkatteFUNN først. Her er normalt muligheten til å få støtte størst. Dette skyldes at ordningen er rettighetsbasert. Det vil si at bedriften har rett på 19% fradrag for alle utviklingskostnader som godkjennes. I motsetning til andre tilskuddsordninger slipper søkerne å konkurrere om en begrenset pott med penger. Les mer om Skattefunn her.

Innovasjon Norge:
Spesielt relevant er oppstartsfinansiering og tilskudd til utviklingsprosjekter. I begge tilfeller er det en begrenset pott med penger til disposisjon, noe som gir større konkurranse. Her vil vanligvis selskaper som løse utfordringer for miljø og samfunn (redusert miljøutslipp, energibesparelse, sirkulærøkonomi, bedre folkehelse, medisinsk utstyr etc) bli prioritert). Selskaper med nøytrale effekt blir likevel ikke utelukket.

Oppstartsfinansinering gis til selskaper som er yngre enn 3 år (unntaksvis 5 år). Formålet er risikoavlastning knyttet til etablering av oppstartsbedrift.

• Oppstartstilskudd 1: Passer bra for selskaper i en veldig tidlig fase. Tilskuddet bør brukes til å teste i hvilken grad det er betalingsvilje for produktet eller tjenesten man vurderer å lansere. Maksimalt tilskudd er 100.000 – 200.000.
• Oppstartstilskudd 2: Passer for selskaper som skal utvikle en MVP, få på plass pilotkunder eller teste om det er realistisk å få på plass en lønnsom forretningsmodell i fremtiden. Maksimalt tilskudd er 1.000.000.
• Oppstartstilskudd 3: Passer for selskaper som snart er modne for kapitalmarkedet, det vil si at man snart er i stand til å oppnå lån eller investorkapital basert på inntjening og driftsresultat. Nåløyet er veldig trangt. Dessuten er det krav om at bedriften må ha oppnådd tilskudd fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova eller EU tidligere (men Oppstartstilskudd 1, Oppstartstilskudd 2 og Skattefunn kvalifiserer ikke) .

Tilskudd til utviklingsprosjekter har ingen aldersgrense. Her vil også etablerte virksomheter konkurrerer om å motta støtte. Risikoavlastningen er utelukkende relatert til FoU og prosjekter med høy teknologirisiko.

• Innovasjonskontrakt: Kan passe for selskaper som skal utvikle noe i nært samarbeid med en pilotkunde. Det er et krav at pilotkunden dekker minimum 20% av kostnadene i prosjektet. Innovasjon Norge kan dekke opp til 45% av kostnadene til søkerbedriften.
• Miljøteknologiordning: Kan passe for selskaper som har teknologisk krevende utviklingsprosjekter med synlig miljøeffekt. Det er kritisk at prosjektets miljøeffekt kan tallfestes. Innovasjon Norge kan dekke opp til 45% av kostnadene.

Forskningsrådet:
Forskningsrådet utbetaler hvert år milliarder av kroner til ulike formål. En stor andel av dette går til ulike forskningsprosjekter innen akademia. For næringslivet er det viktigste tiltaket Skattefunn (se over). Av andre relevante ordninger vil vi spesielt nevne Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Kan passe for selskaper som har prosjekter med svært høyt innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU). Det er også et ufravikelig krav at bedriften må ha minimum en samarbeidspartner (bedrift) eller kjøpe inn oppdragsforskning fra minst én FoU-leverandør. Sannsynligheten for å få tilskudd er størst med en FoU-leverandør på laget.

ENOVA:
Enova bistår årlig bistår med flere milliarder kroner i ulike støtteordninger. Enova gir økonomisk støtte slik at bedrifter tar i bruk de nyeste og mest klimavennlige teknologiene. Dette reduserer kostnaden og risikoen for den enkelte bedrift og øker sannsynligheten for at det er bedriftsøkonomisk rasjonelt å gjennomføre prosjektene. Bedrifter som mottar støtte skal vanligvis bruke teknologien internt, ikke selge den videre. I tillegg er teknologien generelt mer moden sammenlignet med hva man oppnår støtte til hos Innovasjon Norge og Forskningsrådet.